Dette er et svært viktig punkt. Selv om ungdommen aksepterer et ettervern i regi av 1PLUSS1, skal det bety at vedkommende flytter for seg selv og får anledning til å leve selvstendig. Det betyr at vi må tåle å vite at ungdommen fester, har kjæreste på besøk, roter med penger, spiser usunn mat, har det rotete i leiligheten eller andre ting ungdom gjør som kan irritere og frustrere oss som voksne. Dette har selvsagt en grense, men det er i hovedsak de tre neste punktene; sosial kontroll, noen som bryr seg, og ferdighetstrening som skal justere dette, slik det også er i andre menneskers liv.
SELVSTENDIGHET, FRIHET og ANSVAR:
ETTERVERN
VÅRT ETTERVERN ER ET LAVTERSKELTILBUD TIL UNGDOM PÅ VEI UT I EGEN BOLIG. MÅLSETTINGEN ER Å LÆRE Å VÆRE SELVSTENDIG OG TILEGNE SEG FERDIGHETER FOR Å BO ALENE, OG Å HA EN TRYGG OVERGANG PÅ VEI UT AV FOSTERHJEMMET
SOSIAL KONTROLL:
Dersom ungdommen fester, er dette til en viss utstrekning noe vi må akseptere, men hvis det foregår på en måte som er til sjenanse for andre der vedkommende bor eller havner
i problemer på grunn av det er det en annen sak. På samme måte blander vi oss ikke inn
i hvordan ungdommen prioriterer å bruke pengene sine, så lenge regninger blir betalt.
NOEN SOM BRYR SEG:
Hvis leiligheten til ungdommen er en svinesti, og middagen bare består av Pizza Grandiosa kan vi selvsagt si at vi ikke orker å komme på middag, og nekte å besøke før leiligheten er ryddig. Det kan absolutt være en form for sosial kontroll. Det kan uansett ikke brukes alene. Vi tror likevel mye mer på å være den som bryr seg. Hva ville en omsorgsfull mor ha gjort? Det kan definitivt være et alternativ å tilby hjelp, by på seg selv og tilføre den kompetansen som trengs for å klare overgangen til selvstendighet. Kompetanse er også nøkkelordet for det fjerde elementet:
FERDIGHETSTRENING:
De fleste ungdommer på vei ut i selvstendighet trenger å styrke sin praktiske og sosiale kompetanse. Vi har utarbeidet et program for dette. Programmet er fleksibelt, og skal tilpasses hver enkelt ungdoms behov før ettervernet starter.
Vil du vite mer om ettervern i 1PLUSS1 kan du henvende deg direkte til oss på mail,
post@)1pluss1.no eller telefon: 906 40 761.
HVORFOR
ETTERVERN?
Etter å ha bodd i fosterhjem i mange år vil våre ungdommer som all annen ungdom begynne å søke selvstendighet og etter hvert ønske å flytte for seg selv.
For ungdom som flytter fra sine biologiske foreldre vil dette som oftest være forbundet med relativt lav risiko, som å gå på line med sikkerhetsnett. Hvis noe går galt; man får dårlig råd, mister jobben, angrer på skolevalget, blir uvenner med kjæreste eller venn man evt. deler leilighet med, føler seg ensom, blir rammet av hjemlengsel, blir lei av å lage mat og vaske klær; Døra til mor og far er som oftest åpen en periode til man får summet seg,
og er klar til å prøve igjen. Man har tryggheten retrettmuligheten gir.
For våre ungdommer som har vokst opp i annen omsorgsbase er det ikke nødvendigvis så enkelt. Flytter man ut fra fosterhjemmet er det ikke sikkert at man har mulighet til å flytte inn igjen ett år senere. Dette er en ulempe flere fosterbarn vil oppleve, og et problem det ikke finnes en enkel løsning på.
Fosterbarn har imidlertid også en annen ulempe som andre ungdommer vanligvis slipper, og den er på mange måter enda verre, men heldigvis litt lettere å gjøre noe med. Ungdom trenger noen som bryr seg. For en ungdom som etablerer seg alene er det viktig å stå på egne ben, klare seg selv. Det ungdom flest har, er noen som ringer, kommer innom, bidrar med litt ekstra penger når det er tomt i kjøleskapet og ber på søndagsmiddag i ny og ne.
Dette er den muligheten vi ønsker å tilby ungdommer gjennom vårt ettervernsprosjekt. Mange ungdommer vil flytte hjem til miljøet de opprinnelig kom fra etter perioden i fosterhjem. Mange har foreldre som kan ivareta de funksjonene vi forsøker å beskrive. Noen av ungdommene har ikke denne muligheten, ønsker ikke å flytte hjem eller føler seg rett og slett mer knyttet til miljøet de har blitt en del av i perioden de har bodd i fosterhjemmet. Noen er midt i skolegang, eller har jobb eller venner som binder til stedet. Det er denne gruppen vi først og fremst tenker som målgruppe for tiltaket.
